"Å lete og samle er noe helt for seg selv, fordi man ikke ser annet enn det man leter etter. Hvis man plukker tyttebær, ser man bare det som er rødt, og hvis man leter etter knokler, ser man bare det hvite; hvor mann enn går, ser man ikke annet enn knokler" (Fra Sommerboken, Tove Jansson)

Og å samle på trær - det er også slik. Det er lett, fordi man er garantert å finne noe når man samler på helt vanlige trær i byer og skoger. Det er likevel spennende, detaljene springer fram på en annen måte enn før, for når man samler på noe, ser man ikke annet enn det man leter etter!

onsdag 22. juni 2011

Der stien tar slutt -kanskje mitt yndlingsdikt av Stein Mehren

Der stien tar slutt
Først der kommer det skjulte
tilsyne
En sten - minnet om et ansikt
eller en forstening
av et hjertes siste slag...
Røtter - årer i et knoket hånd
som hemmelig bærer skogen
Masker - ansikter som ligner uttrykk
inne i deg selv

Der stien tar slutt
kan du finne: Tømmervelter
lik utbrente bål som ennu gløder
Stubber, der kvae ennu står tent
som lys fra jordens indre
Tømmer, kilder, langt inne i skogene
som feber, sår fra en uhelbredelig
skjønnhet i døden og lava
fra liv som langsomt slukner
Liv som begynner på nytt!
Der stien tar slutt
må du virkelig videre. Skyve
grenene tilside og gå
ut mot verden
Er det ikke som å overvinne seg selv
som å gå dypere inn i seg selv?

Og gjense der inne
alt som omgir oss: Øyeblikket
da du kan legge din munn mot denne kilde
og selv bli kilden...


Fra Stein Mehren: Samlede dikt 1960-1967


1 kommentar: