Hva er dette? Tenkte jeg. Rev et blad av et tre og grunnet.
Dette var bak Sydneshaugen skole.
Hmn, hva er dette. Agnbøk? Nei... Hva er dette.
Jeg grunnet i mange dager, før det plutselig stod klart for meg: Alm. Det er det treet jeg ikke vet om. Alm, ja, alm, alm, alm! Jeg løp til pc-en og googlet det, og ja: det er alm.
Når man har funnet noe, ser man det både her og der. Det er noen virkelig flotte almetrær på nedsiden av Dokkeveien. Men vil du se et almetre som du har sett tusen ganger?
Løft blikket over Ole Bull. Han spiller på Ole Bullsplass, over bekken, spiller for Nøkken. Under et almetre, ja, under en alm!
- Almen (ulmus glabra) kan bli opp til 40 m høyt
- ble brukt i barkebrød
- ingen store bestander i Norge, vokser nokså enkeltvis
- utsatt for almesykdom, som har utryddet trærne i store deler av Europa og nord-Amerika
- tidligere var almen brukt som dyrefor, styvede trær derfor vanlige
Så da jeg hadde lært meg almen, tenk hvordan det føltes: Vi gikk fra Øyno i Etne, mot Blomstølen, en T-merket sti gjennom skogen. Lett regn, sommerkveld. Gammelt kulturlandskap og styvede trær langs stien, et kulturlandskap som ikke lenger blir holdt som det en gang ble. Så på en liten glenne står de der. To fantastiske, gamle, styvede almer. Jeg hadde nettopp lært almen å kjenne, så dette var mine aller første almetre i naturen. "Det er alm! Det er alm!" Alle ble revet med, dette var annerledes, dette var spesielt.
For ein del år sidan dukka det opp ein almespire i grusen bak huset til foreldra mine. Eg var sikker på at det var alm, men far min hevda hardnakka det var hassel, at blada på unge hasselplantar var litt utstrekte som på almen. Åra gjekk og spiren fekk stå, og tilslutt måtte også han innrømme at det slett ikkje var hassel. No er alma flytta og står på stas i ei skråning. Det raraste er korleis ho hamna der, under badevinduet, heilt ut av det blå.
SvarSlettDet har aldri slått meg at det er alm som står på Ole Bulls plass. Den skal eg kikke nærmare på ved neste høve!
Helsing ein til trenerd