"Å lete og samle er noe helt for seg selv, fordi man ikke ser annet enn det man leter etter. Hvis man plukker tyttebær, ser man bare det som er rødt, og hvis man leter etter knokler, ser man bare det hvite; hvor mann enn går, ser man ikke annet enn knokler" (Fra Sommerboken, Tove Jansson)

Og å samle på trær - det er også slik. Det er lett, fordi man er garantert å finne noe når man samler på helt vanlige trær i byer og skoger. Det er likevel spennende, detaljene springer fram på en annen måte enn før, for når man samler på noe, ser man ikke annet enn det man leter etter!

tirsdag 27. september 2011

Rognetreet. Vakker som min datter!

Jeg gikk og tenkte på om hvert menneske har "sitt" treslag, eller ligner på et tre.
Jeg reflekterte da over hvordan jeg skulle klassifisere bror, søster, svogere, svigerinner, foreldre etc etc. Jeg vet ikke om jeg akkkurat kom så langt med den...

Men jeg falt ned på dette: Min datter er som et rognetre. Det er treet jeg velger for henne.
Det er kanskje de skinnende vakre bærene jeg tenker på, den gull-orange tonen som lyser mot oss om høsten, som gjør at jeg tenker på min datter, som har slikt vakkert, skinnende gullhår.

Men det er andre ting også: Rognen er så ung og sjarmerende, de vakre hvite blomstene om våren, er det ikke som en ung kvinne? Før den springer ut står knoppene der så håpefulle. Bladene til rognen er spennende og fint formede. Rognen skyter opp, men får en vakker form, og blir akkurat passe høy og passe stor. Nydelig hele året.