Jeg fulgte med, da jeg kjørte mot Strandebarm i kveld. Og brått så jeg den. Vrengte bilen til side, gikk ut i kvelden. Virkelig stor og bred. Tenkte på det Jorunn hadde sagt, at en eik "bruker 500 år på å leve og 500 år på å dø".
Jeg trådte halvveis inn i eiken. Det var helt mykt å stå der, bunnen gav etter. En sterk og mild duft av sopp steg opp og fylte kvelden.
