"Å lete og samle er noe helt for seg selv, fordi man ikke ser annet enn det man leter etter. Hvis man plukker tyttebær, ser man bare det som er rødt, og hvis man leter etter knokler, ser man bare det hvite; hvor mann enn går, ser man ikke annet enn knokler" (Fra Sommerboken, Tove Jansson)

Og å samle på trær - det er også slik. Det er lett, fordi man er garantert å finne noe når man samler på helt vanlige trær i byer og skoger. Det er likevel spennende, detaljene springer fram på en annen måte enn før, for når man samler på noe, ser man ikke annet enn det man leter etter!

søndag 3. juli 2011

Romper og lår

Fallen kvinne. Knappen

Dydig! Eikelifjell

Veltrent.
Hva er det egentlig jeg ser når jeg går eller løper gjennom stiene og skogene? Hva tenker jeg på? Man kan lure - her er det romper og lår "all over".  Da tenker jeg på en vits min far fortalte for mange år siden. Det er en psykologvits, kanskje.... (NB. Betenkelighet: Den er kanskje ikke så god: Tror faktisk denne vitsen er dårlig...)
En mann gikk til psykologen for å bli utredet. Psykologen viste frem bilder og bad mannen assosiere fritt hva han tenkte når han så bildene. Først viste han frem et bilde av en båt.
-Hva tenker du når du ser dette bildet?
- Damer!
Så kom det et bilde av en fotballbane.
-Hva tenker du når du ser dette bildet?
- Damer!
Så kom det et bilde av en kradrat. Men assosiasjonen var den samme.
I am SO out of here!

- Damer!
Så viste psykologen frem et bilde av en trekant.
- Hva tenker du på? Hva er det første som faller deg inn? - Damer!
Psykologen ble oppgitt. Du må si det du tenker! Du må si det som faller deg inn! Hva tenker du på?
Mannnen ristet forvirret på hodet.
- Eg vet ikkje! Eg tenker ALLTID på damer!

Swing it, baby! Swing it!



















Ja, ja. Jeg vet ikke hva som er verst. At min far fortalte dette - eller at jeg husker det!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar