Men når man først begynner å se! Trær er så fine, så rolige, så trofaste. Trær tar det rolig. De kan bli revet med av vind, men mest av alt så står de bare der, og drikker, og svaier sakte, og drikker igjen. Sprer sine grener ut, alt etter hvilket tre. Bark og blader, krone, grener, kvister, røtter, sevje. Lar småkryp og større kryp ta bolig i seg. Mus ved røttene. Ekorn. Innsekter av alle slag. Fugler.
Trær er bare så herlige!
Om trær. Tresorter og enkelttrær. Samt trær i dikt og fortellinger. Og trær i mine tanker.
"Å lete og samle er noe helt for seg selv, fordi man ikke ser annet enn det man leter etter. Hvis man plukker tyttebær, ser man bare det som er rødt, og hvis man leter etter knokler, ser man bare det hvite; hvor mann enn går, ser man ikke annet enn knokler" (Fra Sommerboken, Tove Jansson)
Og å samle på trær - det er også slik. Det er lett, fordi man er garantert å finne noe når man samler på helt vanlige trær i byer og skoger. Det er likevel spennende, detaljene springer fram på en annen måte enn før, for når man samler på noe, ser man ikke annet enn det man leter etter!
Og å samle på trær - det er også slik. Det er lett, fordi man er garantert å finne noe når man samler på helt vanlige trær i byer og skoger. Det er likevel spennende, detaljene springer fram på en annen måte enn før, for når man samler på noe, ser man ikke annet enn det man leter etter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar