Trær på en rekke

Av og til er det enkle så vakkert. Langs landeveien, gamle rognetrær i veikanten. Opp mot gården, en rekke med lindetrær. Noen har plantet disse en gang. Disse trerekkene har jeg sett nær Svendsbøelven i Vikebygd.

Bestemor Glette sin gran har blåst ned

"Granen er borte". Det var nesten det første jeg så da jeg gikk ut av bilen på hytten til mine foreldre. Den store granen oppe med Gamlehuset. Tatt av en storm i vinter. Godt den ikke tok huset! Min mor fortalte meg at "bestemor Glette" hadde planter et frø da de kjøpte huset og tomten. I ca 1919. "Tante Marta var ett år... " Nesten hundre år har gått siden det frøet kom i jorden. I dag har tippoldebarna hennes herjet i den falne kjempen.

Siamesisk tvilling eller splittet personlighet?

Denne svære kjempen fant jeg når Svartatjern. Er det to som har vokst inn i hverandre eller en som har splittet seg? Uansett - svær og staselig er han!

Mellom Bjørndalsvann og Svartatjern - nok en hul eik i Kanadaskogen

Jeg blir visst aldri lei av hule eiker. Mellom Bjørndalsvann og Svartatjern fant jeg et fantastisk flott eksemplar!

Skogen om vinteren og våren er så fin. Alle strukturene i grener og kvister kommer så godt frem, og de avdempede fargene i brunt og grått og myk mose på bakken.

Gutter i trær

Det er så fint og sunt og friskt med barn som klatrer i trær.
Det er lett å finne gode klatretrær i en furuskog. Dette er i Langeskogen, fra Bueskyttetbanen og den vanlige veien opp til det lille tjernet.. Ett tre for hver gutt. Her trenger man ikke dele!

Einer med mose på Knappen

Norges eldste tre, sa en.

Er det sant?

Einer. Brake. Sprakje.

Fine navn.

Når alt står nakent

Og snøen mangler

Er mosen så grønn

Og lukter så godt

Og eieren er kledd

Selv om den et gammel

Og sliten

Novembermorgen i lindealleen

Minner trærne om forbindelser i hjernen, eller om troll? Alt ettersom hva man er opptatt av og hvordan fantasien spinner...

Furu i høstsol

... Sol og skinn gjennom furugrener. Langt i tåkedisen, over fjorden, ligger Bergen.

Lindealle - trolltrærnes alle - vakker uansett

Verdens vakreste alle er vakker uansett årstid... Troll-knyttenevene strekker seg mot hverandre og lyset. Her noen høstbilder og noen vinterbilder.

Gjennom Fyllingsdalen om natten

Om dagen, om natten, om våren, om høsten... En glede å kjøre fra Oasen mot Løvstakktunnellen gjennom lønnealleen som er plantet der. Kanskje vakrest om høsten, når bladene skinner gult og rødt. Og om natten, med lyktene som lyser gjennom det gylne bladverket.

Ånden i treet

Som i "A Song of Ice and Fire" - så sitter kanskje de gamle guder i trærne, og man kan skimte ansiktene deres. Ikke så mye makt lenger, men de ser og tenker... Her i et bøketre, fra Kristiansand

Fjellbjørk

Om vinteren ser man dem knapt.. De minste er borte under snøen.. De største er morsomme utfordringer ned bratte skråninger, skal man rundt, over eller under?? Får man begge skiene med, eller sitter man i fellen? Jeg elsker bratte trevokste bakker...

Men nå er det høst. Det meste av løvet er borte nå, men noen gylne blad henger igjen. Jeg lar ungene stå undrer treet, rister på stammene og se: det regner gullpenger!

Et vakkert rognetre

Bladene borte og bærene igjen...
Dette rognetreet var så velformet at man skulle tro det var kjøpt i en blomsterbutikk. Fra Hamlagrø

Gul ask

Høsten bærer regn, regn, regn.
Men en morgen er himmelen høy og klar
høsten er som i våre drømmer.
Asken i Olaviken skinner
i sin gulgrønne glans
og asfalten er pyntet med askens løv

Adam i Paradis

I hagen ved siden av hotell Terminus (Zander Kaaes Stiftelse) som hotellet nylig har kjøp og dermed gjort tilgjengelig for konferansegjester, traff jeg på denne fyren. Denne hagen må være et lite Paradis, for her var det ikke noe snakk om tildekking, fikenblad, lønneblad eller i det hele tatt!
En observant sjel med humor har latt vår Adam få stå...

"Innbyding" av Vesaas



Ask i Olaviken. På vei til å bli gul.



Vil du gje meg handa ved månens skin,
lauv du er –
Under open himmel. Over open avgrunn.

Som lauv
er du og eg.
Fort skjelvande,
og fort borte.
Kom -

 

Tarjei Vesaas

Løynde eldars land (1953)

Kan man kombinere liv og trær bedre?

Det beste med bøken

Det beste med bøken
er den glatte, grå barken
og den stramme
struttende stammen
kneisende
Jeg lar fingrene gli
over smale furer
og tenker
fine ting

Almebord fra Ibsens eiendom

Dette fantastiske almebordet, som vi har nytt deilige måltider på i Osa, kan på alle måter kalles litterært! Laget av en alm fra Ibsens Venstøp i Skien.

Hul eik midt i veien

"Hule eiker?" sa Roar hjelpsomt. "Liker du hule eiker?" Tenk, på vei til Jondal, rett før Tørvikbygd, så har de bygget veien rundt treet. Veien er delt, i midten står en hul eik!"
Jeg fulgte med, da jeg kjørte mot Strandebarm i kveld. Og brått så jeg den. Vrengte bilen til side, gikk ut i kvelden. Virkelig stor og bred. Tenkte på det Jorunn hadde sagt, at en eik "bruker 500 år på å leve og 500 år på å dø".
Jeg trådte halvveis inn i eiken. Det var helt mykt å stå der, bunnen gav etter. En sterk og mild duft av sopp steg opp og fylte kvelden.

På jakt etter hule eiker i Kanadaskogen

 Idag gikk jeg en liten og veldig hyggelig tur i Kanadaskogen. Naturvernforbundet hadde tematur. Olaug noterte, Anders målte, Jorunn strålte, Gunnar puttet insekter på glass... Ti eiker senere var det bollefest i lyngen... Vil du se etter eikene selv, så startet vi på Spelhaugen... vi gikk ikke langt, men alle var enige om at det hadde vært flott!