Gutter i trær

Det er så fint og sunt og friskt med barn som klatrer i trær.
Det er lett å finne gode klatretrær i en furuskog. Dette er i Langeskogen, fra Bueskyttetbanen og den vanlige veien opp til det lille tjernet.. Ett tre for hver gutt. Her trenger man ikke dele!

Einer med mose på Knappen

Norges eldste tre, sa en.

Er det sant?

Einer. Brake. Sprakje.

Fine navn.

Når alt står nakent

Og snøen mangler

Er mosen så grønn

Og lukter så godt

Og eieren er kledd

Selv om den et gammel

Og sliten

Novembermorgen i lindealleen

Minner trærne om forbindelser i hjernen, eller om troll? Alt ettersom hva man er opptatt av og hvordan fantasien spinner...

Furu i høstsol

... Sol og skinn gjennom furugrener. Langt i tåkedisen, over fjorden, ligger Bergen.

Lindealle - trolltrærnes alle - vakker uansett

Verdens vakreste alle er vakker uansett årstid... Troll-knyttenevene strekker seg mot hverandre og lyset. Her noen høstbilder og noen vinterbilder.

Gjennom Fyllingsdalen om natten

Om dagen, om natten, om våren, om høsten... En glede å kjøre fra Oasen mot Løvstakktunnellen gjennom lønnealleen som er plantet der. Kanskje vakrest om høsten, når bladene skinner gult og rødt. Og om natten, med lyktene som lyser gjennom det gylne bladverket.

Ånden i treet

Som i "A Song of Ice and Fire" - så sitter kanskje de gamle guder i trærne, og man kan skimte ansiktene deres. Ikke så mye makt lenger, men de ser og tenker... Her i et bøketre, fra Kristiansand

Fjellbjørk

Om vinteren ser man dem knapt.. De minste er borte under snøen.. De største er morsomme utfordringer ned bratte skråninger, skal man rundt, over eller under?? Får man begge skiene med, eller sitter man i fellen? Jeg elsker bratte trevokste bakker...

Men nå er det høst. Det meste av løvet er borte nå, men noen gylne blad henger igjen. Jeg lar ungene stå undrer treet, rister på stammene og se: det regner gullpenger!

Et vakkert rognetre

Bladene borte og bærene igjen...
Dette rognetreet var så velformet at man skulle tro det var kjøpt i en blomsterbutikk. Fra Hamlagrø

Gul ask

Høsten bærer regn, regn, regn.
Men en morgen er himmelen høy og klar
høsten er som i våre drømmer.
Asken i Olaviken skinner
i sin gulgrønne glans
og asfalten er pyntet med askens løv

Adam i Paradis

I hagen ved siden av hotell Terminus (Zander Kaaes Stiftelse) som hotellet nylig har kjøp og dermed gjort tilgjengelig for konferansegjester, traff jeg på denne fyren. Denne hagen må være et lite Paradis, for her var det ikke noe snakk om tildekking, fikenblad, lønneblad eller i det hele tatt!
En observant sjel med humor har latt vår Adam få stå...

"Innbyding" av Vesaas



Ask i Olaviken. På vei til å bli gul.



Vil du gje meg handa ved månens skin,
lauv du er –
Under open himmel. Over open avgrunn.

Som lauv
er du og eg.
Fort skjelvande,
og fort borte.
Kom -

 

Tarjei Vesaas

Løynde eldars land (1953)

Kan man kombinere liv og trær bedre?

Det beste med bøken

Det beste med bøken
er den glatte, grå barken
og den stramme
struttende stammen
kneisende
Jeg lar fingrene gli
over smale furer
og tenker
fine ting

Almebord fra Ibsens eiendom

Dette fantastiske almebordet, som vi har nytt deilige måltider på i Osa, kan på alle måter kalles litterært! Laget av en alm fra Ibsens Venstøp i Skien.

Hul eik midt i veien

"Hule eiker?" sa Roar hjelpsomt. "Liker du hule eiker?" Tenk, på vei til Jondal, rett før Tørvikbygd, så har de bygget veien rundt treet. Veien er delt, i midten står en hul eik!"
Jeg fulgte med, da jeg kjørte mot Strandebarm i kveld. Og brått så jeg den. Vrengte bilen til side, gikk ut i kvelden. Virkelig stor og bred. Tenkte på det Jorunn hadde sagt, at en eik "bruker 500 år på å leve og 500 år på å dø".
Jeg trådte halvveis inn i eiken. Det var helt mykt å stå der, bunnen gav etter. En sterk og mild duft av sopp steg opp og fylte kvelden.

På jakt etter hule eiker i Kanadaskogen

 Idag gikk jeg en liten og veldig hyggelig tur i Kanadaskogen. Naturvernforbundet hadde tematur. Olaug noterte, Anders målte, Jorunn strålte, Gunnar puttet insekter på glass... Ti eiker senere var det bollefest i lyngen... Vil du se etter eikene selv, så startet vi på Spelhaugen... vi gikk ikke langt, men alle var enige om at det hadde vært flott!

Et troll i Kanadaskogen

Vi trodde at troll

ble til stein

 når solen stod opp 

Eventyr og fanteri!

Fakta er:
trollene sprekker ikke!
Men de må slå rot og sakte
blir de
gamle trær!

Se denne gubben jeg traff

 i Kanadaskogen i dag!

Et stabbende, rasende troll
ble truffet av solen

røttene fester seg

grenene spruter

en seig gammel eik.

Men ansiktet ditt er forferdet.
Hvorfor så redd?

Er det ikke bedre

når alt kommer til alt?
Å stå rolig i dagslyset
kjenne på solen
kjenne på regnet

Ikke med hjerte av stein

men men nerve av tre?

Det står iallefall til liv! 

Mer om Kanadaskogen, se tidligere innlegg:
- Løp eller gå deg bort
- Eikelifjellet
- Ospelund på Eikelifjell

Kjærlighet! Hjerter! Julepynt fra Tivoli

I Kjøbehavns Tivoli står en hestekastanje som bare er fantastisk vakkert pyntet, med store, røde, lysende hjerter.... Her er symbolverdien sterkere enn estetikken, og det fungerte veldig, veldig bra(synes jeg...)

Åh, TIVOLI.
Åh, BRENNEDE HJERTER

Åh, FØRJULSTID

Bøkeskogen på Lindås har dansk opphav!

Flott oppslag i BT i dag, der Tor Myking, skogforsker, og Geir Atle Ersland, historiker, samarbeider om å undersøke det genetiske og historiske opphavet til bøkeskogen på Lindås.
I artikkelen går det frem at  skogen ikke stammer fra Larvik, som før antatt, men fra Danmark.
Nå burde jeg jo hatt noen fine bilder fra bøkeskogen på Lindås. Der har jeg vært en gang, og tok ingen bilder. Ungene løp i alle retninger...
Men jeg legger inn noen bøkebilder likevel, fra Løvstakken og Knappen.

Litt fakta om bøk:
Kan bli opp til 48 meter høyt, stammen tre meter tykk.
Bøketreet har en stamme som blir rettere med årene.

Populært i hekk.

Man kan ta et blad, skrape vekk det som er mellom nervene, og få et mønster som ligner et fiskeskjelett... (tja, det er og et faktum)

Nydelige, blanke blader
Nydelig, grå stamme




http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/boek

Hemmelige åpninger. Det er den draumen

Også trær har sine gåter, noe som er lukket, noe som kan åpne seg.  La oss glede oss over hemmelige åpninger, spennende sprekker og glimt av unevnelige livsnerver.

Den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund
skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Fra Dropar i austvind (1966)