Ole Bull-almen i høst og Bergens-regn

Jeg har tidligere pekt ut denne flotte almen som står bak Ole Bull... Og tar et bilde av den i dag også, en blåsete og regnfull høstdag i oktober. 

Bøkeskogen på Seim - Lindås

Verdens nordligste frittvoksende bøkeskog. Opphavet er dansk, sier forskerne. Området er ikke så stort. Det er kupert. Bøken står tett, mosen er grønn og myk, bunnen full av brunt tørt løv. Her vokser trærne opp, faller, råtner. Et eventyr! 

Les mer her: http://arkeologi.blogspot.no/2011/02/bkeskogen.html?m=1

Bjørk om høsten

På fjellet - og i tørrere deler av Norge - blir jeg slått av hvor gul bjørken er om høsten. I Bergen blir den ofte brun, uten å ta turen om det gylne øyeblikket.. Å gå i en gul skog, jeg sa til barna: "Stå stille, s skal du få gullpenger." De stod under en liten bjørk, jeg ristet i stammen, tusen gullpenger regnet over dem. Øyeblikk av rikdom. 

Lindealle i Solheimsviken

Det er blitt nydelig i Solheimsviken, og en Lindealle er en liten grønn oase 

Bøkelund i Langeskogen..

Litt ovenfor Bueskytterbanen ligger denne lille Bøkebakken. Man finner den enklest dersom man starter oppover den nye Løvebakken, og i første bukt går fra veien og følger stien som går inn i skogen, nesten parallelt med banen. 

Etter vinterstormene

Det har skjedd mye i skogene denne vinteren. Trær veltet over stier, grener brukket. På toppen av Langeskogen, når man følger stien fra Bueskytterbanen på den ytterste kammen, står det en furu. Jeg likte alltid den så godt. Jeg ønsket jeg var barn igjen. På alle kanter hadde den sprutet grener.. Men nå er den herjet med. 

Hul eik mellom Spelhaugen og Krokatjønn

Denne eiken er nærmes et kunstverk, en skulptur i skogen, til glede for dem som går fra Spehaugen til Krokatjønn! 

Lunsjpause i en liten furu

På søndagstur i ukjent terreng. Hvorfor ikke ta kaffepausen i en furu? Vi fant en liten furu på en haug, klatret opp og vaglet oss på en grein. Ikke grenseløst praktisk, men hyggelig og annerledes. Utsikt mot Stortinden og Sotra og skogsområdet mellom Kokstad, Storrinden og Flesland. 

Gammel bjørk

Tor Johnson skrev: 

Eg er grana, tung og stur

du er bjørka - du er brur

Under fager himmel. 

Men gå i en gammel skog. Gamle bjørketrær. Krokete tunge stammer. Ikke den lette slanke smidige ungpiken. Knudrete, sta, gammel.. 

I slike skoger gikk min bror før. Lette etter bjørkeknuter. På disse herjede bjørketrær. Av slikt kan det bli vakre knivskaft. For den som leter. For den som kan se. 

Nydelig hul agnbøk i Oslo

På en litt ensom St. Hans gikk jeg

gjennom gater i Oslo og så dette nydelige treet i Huitfelds gate. Hult rett gjennom! Dette er byromantikk!

To alleer på Solstrand med ulike sorter trær

Solstrand fjordhotell er en perle i Os, og har to korte, men vakre alleer i parken ned mot Bjørnefjorden. De ligner på Lindealleen på Haraldsplass ved at trærne er klippet slik at grenene lager knuter, men om man ser etter består denne alleen av flere typer trær: lønn, hestekastanje, alm og lind. 

 Overraskende og nydelig! 

Kvinne skjult i treet

Jeg så plutselig at denne døde furuen, som jeg har tatt bilder av tidligere, hadde skjult en kvinne. 

Død furu som skulptur eller totem

Skogen er full av trær. Av en eller annen grunn står denne furuer her, helt død.

Naken. Har den alltid stått her? Jeg husker ikke. Området er blitt åpnere nå når de laget turstien. Før badet vi her. Men jeg kan ikke huske noen død furu. Kan det skje så raskt? 

Neste gang sjekker jeg nøyere. Her er det rustne spiker og litt av hvert. Barken er nesten borte. Denne har nok stått her lenge. Flott at den står ennå, at ikke de som laget turveien tok den ned! 

Deilig hassel i høstskogen

Så leken, liten, butt og mystisk!

Deilige hassel.

Høstseljer på Knappen

Gå opp til Knappen, fra Kanonstillingen mot toppen. Noen meter er stien omkranset av seljer, kvistene fletter seg i hverandre og danner en tunnel. Gamle seljegrener er krokete og spennende. Om høsten er bladene lysende gule mot høsthimmelen. 

Elsker det - duften av lind

Gikk en tur i går, og da kjente jeg en fantastisk duft. Blomstrende lind. Jeg ble forundret, trodde linden blomstret i juli.

I dag har jeg vondt i halsen. Da dypper  jeg en teskje opp i lindehonningen.

Den er rennende myk. Egentlig liker jeg ikke smaken, den er så krydret fortettet, men likevel..  Så liker jeg det. Lindetre. Lindehonning. 

Olav H Hauge om trær

Jeg leser Olav H Hauge "dagbok i utval".

17. Oktober 1977:

"Alle tre er ikkje like kjære og kjende, ikkje like høgt på strå. Gran, fure, og ikkje for å snakke um bjørki kjenner alle, og mange har sunge og prisa dei. Sume tre er ikkje nemnd ein gong. Orr, har nokon sunge om ho? Eg har visst gjort det. Og barlind, lerketre, osp, rain, selja? Og fjellmo (musøyra), kven hugsar på han? Litin. Javisst, men likevel eit tre. Smil kallar dei fjellmoen i Sogn. Barlind gav bogane, har blod på samvitet."

Hestekastanje på Torgalmenningen folder seg ut

Det står en hestekastanjen på Torgalmenningen, rett ved Ole Bulls plass. Nå er bladene på vei til å folde seg ut. De skal bli store og mørkegrønne. Men om våren er alt så lyse grønt!

En gammel bøk i en gammel hage

På Fjøsanger står dette gamle treet, bøken bøyer seg og det begynner å bli tungt, han begynner å bli gammel, men han står der ennå... Hvor lenge? Jeg kan huske dette treet fra da jeg var liten...