"Å lete og samle er noe helt for seg selv, fordi man ikke ser annet enn det man leter etter. Hvis man plukker tyttebær, ser man bare det som er rødt, og hvis man leter etter knokler, ser man bare det hvite; hvor mann enn går, ser man ikke annet enn knokler" (Fra Sommerboken, Tove Jansson)

Og å samle på trær - det er også slik. Det er lett, fordi man er garantert å finne noe når man samler på helt vanlige trær i byer og skoger. Det er likevel spennende, detaljene springer fram på en annen måte enn før, for når man samler på noe, ser man ikke annet enn det man leter etter!

lørdag 29. juni 2013

Olav H Hauge om trær

Jeg leser Olav H Hauge "dagbok i utval".
17. Oktober 1977:
"Alle tre er ikkje like kjære og kjende, ikkje like høgt på strå. Gran, fure, og ikkje for å snakke um bjørki kjenner alle, og mange har sunge og prisa dei. Sume tre er ikkje nemnd ein gong. Orr, har nokon sunge om ho? Eg har visst gjort det. Og barlind, lerketre, osp, rain, selja? Og fjellmo (musøyra), kven hugsar på han? Litin. Javisst, men likevel eit tre. Smil kallar dei fjellmoen i Sogn. Barlind gav bogane, har blod på samvitet."