Almen. Hvem kjenner almen? Bak Ole Bull. Almesyke. Alm i Etne.

 

Hva er dette? Tenkte jeg. Rev et blad av et tre og grunnet.

Dette var bak Sydneshaugen skole.

Hmn, hva er dette. Agnbøk? Nei... Hva er dette.

Jeg grunnet i mange dager, før det plutselig stod klart for meg: Alm. Det er det treet jeg ikke vet om. Alm, ja, alm, alm, alm! Jeg løp til pc-en og googlet det, og ja: det er alm.

Når man har funnet noe, ser man det både her og der. Det er noen virkelig flotte almetrær på nedsiden av Dokkeveien. Men vil du se et almetre som du har sett tusen ganger?

Løft blikket over Ole Bull. Han spiller på Ole Bullsplass, over bekken, spiller for Nøkken. Under et almetre, ja, under en alm!

 Noen fakta om alm

• Almen (ulmus glabra) kan bli opp til 40 m høyt
• ble brukt i barkebrød
• ingen store bestander i Norge, vokser nokså enkeltvis
• utsatt for almesykdom, som har utryddet trærne i store deler av Europa og nord-Amerika
• tidligere var almen brukt som dyrefor, styvede trær derfor vanlige

Så da jeg hadde lært meg almen, tenk hvordan det føltes: Vi gikk fra Øyno i Etne, mot Blomstølen, en T-merket sti gjennom skogen. Lett regn, sommerkveld. Gammelt kulturlandskap og styvede trær langs stien, et kulturlandskap som ikke lenger blir holdt som det en gang ble. Så på en liten glenne står de der. To fantastiske, gamle, styvede almer. Jeg hadde nettopp lært almen å kjenne, så dette var mine aller første almetre i naturen. "Det er alm! Det er alm!" Alle ble revet med, dette var annerledes, dette var spesielt.

Linden blomstrer i Bergen nå. Dufter så det kjennes overalt

Lindeduften er så søt og eggende og brer seg over store områder. Nå blomstrer linden i Bergen. Elin og jeg snakket om det forrige uke. Men senere da jeg gikk under lindene på festplassen var det glemt. Heldigvis trenger man ikke huske slikt, for hmm, sniff, sniff, hva er det for en deilig duft? Jeg stoppet opp med nesen i været og snuste rundt. Å, så godt det luktet! Så husket jeg det og så opp: Linden blomstrer! Linden blomstrer!                                                              
Jeg vet at jeg i min lindebegeistring og lindeiver for lenge siden burde trukket frem den ultimate lindehistorien,  som kanskje er fra På sporet av den tapte tid. Smaken av Madeleine-kake og lindete får fortelleren til å huske ting fra barndommen som hadde blitt helt borte. Det er en klassisk historie om hvordan minnet fungerer. Hvordan luft og smak kan få minnet, og følelser knyttet til minnene, til erindringen, frem.  

Men jeg tenker mest på naboen min, Theis,  når jeg går forbi en duftende lind. Den første sommeren i gaten jeg bor, og jeg gikk forbi hans tre. Det duftet så vidunderlig. "Er du glad i trær", spurte Theis meg. "Ja, det er jeg", svarte jeg. Men senere tok han treet, som vokste for nær ledningene. Og nå er Theis borte, Theis som alle ungene var så glad i. Theis som sa: "Det er ok at ungene løper gjennom hagen min. Men jeg vil at de skal si hei til meg når de ser meg i hagen." Alle ungene sa hei til Theis. Lindetreet hans er borte, og Theis er borte. Men linden i byen dufter!

Dersom jeg skulle vært et tre, ville jeg vært en lind. Kanskje det bare er navnet jeg liker så godt? Og de vakre, hjerteformede bladene. Det at treet kan være stort og lite. At det slår nye skudd på gammel ved. At det blomstrer! Jeg ville gjerne vært en lind!

Mine tidligere innlegg om lind:
Lind i Bergen sentrum,
Linden: Tro og Utro og
Verdens vakreste lindealle

Ask. Stort, vanlig løvtre. Nyt det nå - farlig sopp dreper asken



Asketre på Askøy (Olaviken)


• Ask - et svært vanlig tre
• Kan bli 20-30 meter høyt i Norge
• Latinsk betegnelse: fraxinus excelsior. Engelsk: Ash
• Bladverk:  opptil 25 cm lange, med 4-7 bladpar i tillegg til et endeblad 
• Yggdrasil var en ask
• Ask-avkok. En bølge på 70-tallet, trodde dette kunne kurere det meste, også kreft. Folk hugget ned asketrærene sine og kokte det opp (husker jeg de sa på ni-timen da jeg var liten...)
• Gammelt værtegn: Eik før ask gir plask. Ask før eik gir steik. Hvert år glemmer jeg å følge med på dette, så jeg kan ikke si noe om det stemmer eller ikke.
• Asken er nå utrydningstruet av en skummel soppsykdom, som dreper det meste av asken i hele Europa. I Norge er øst-og sørlandet infisert. Se Åmund Asdal: Når asken aldri kommer og Jens Urth: Katastrofen lurer for asketrærne, begge forskning.no

   

   

Skitrehopping - fornyer vintersporten?

Jump on Ski and grab a Tree!
Her er kjærlighet til SKI og til TRÆR gått sammen i en høyere enhet!
Se filmene og les mer om skitrehopping her:
http://skitrehopping.net/skitrehopping/skitrehopping.htm

Osp - land of dragons and snakes!

Plutselig så jeg det.
I ospeskogen hviler en egen magi
- her er landet til dragene og slangene!
Stammene bukter seg i slanke
vridninger mot himmelen.
Den grå barken er drageskjell
tett på de buktende kroppene.

Bilder fra ospelund på Eikelifjell  (se tidligere innlegg).

Romper og lår

Fallen kvinne. Knappen



Dydig! Eikelifjell



Veltrent.

Hva er det egentlig jeg ser når jeg går eller løper gjennom stiene og skogene? Hva tenker jeg på? Man kan lure - her er det romper og lår "all over".  Da tenker jeg på en vits min far fortalte for mange år siden. Det er en psykologvits, kanskje.... (NB. Betenkelighet: Den er kanskje ikke så god: Tror faktisk denne vitsen er dårlig...)

En mann gikk til psykologen for å bli utredet. Psykologen viste frem bilder og bad mannen assosiere fritt hva han tenkte når han så bildene. Først viste han frem et bilde av en båt.

-Hva tenker du når du ser dette bildet?

- Damer!

Så kom det et bilde av en fotballbane.

-Hva tenker du når du ser dette bildet?

- Damer!

Så kom det et bilde av en kradrat. Men assosiasjonen var den samme.

I am SO out of here!


- Damer!

Så viste psykologen frem et bilde av en trekant.

- Hva tenker du på? Hva er det første som faller deg inn? - Damer!
Psykologen ble oppgitt. Du må si det du tenker! Du må si det som faller deg inn! Hva tenker du på?

Mannnen ristet forvirret på hodet.

- Eg vet ikkje! Eg tenker ALLTID på damer!



Swing it, baby! Swing it!




















Ja, ja. Jeg vet ikke hva som er verst. At min far fortalte dette - eller at jeg husker det!